Det gamle testamente

Den mest brukte bibeloversettelsen i Norge er muligens Det norske bibelselskaps 1978/85-utgave. Finner vi Guds navn i denne oversettelsen?

Ja, i fotnoten til 2. Mosebok 3:14 står det følgende kommentar til uttrykket “Jeg Er” som står i verset: “Jeg Er: Slik tydes det hebr. gudsnavnet Jahve, som er avledet av et hebr. ord for å være. I overs. gjengis det vanligvis med Herren.” I eldre bibler har Det norske bibelselskap brukt navnet Jehova i fotnoten til vers 15.

Navnet forekommer nesten 7000 ganger i de hebraiske skrifter. Det blir skrevet med fire hebraiske konsonanter (fra høyre mot venstre)  og blir derfor også kalt ‘tetragrammet’ (translitert til JHWH). I Biblia Hebraica og Biblia Hebraica Stuttgartensia er tetragrammet skrevet 6828 ganger.

Da Det norske bibelselskap oversatte Bibelen til norsk, så valgte de å bytte ut Guds navn Jehova med titler som ‘Gud’ eller ‘Herren’ i teksten. Men i deres oversettelse av Bibelen til Madagassisk så brukte de navnet ‘Jehova’ i bibelteksten.

En sammenlikning av Salme 83 vers 18/19

American Standard Version
That they may know that thou alone, whose name is Jehovah, Art the Most High over all the earth.

The New Jerusalem Bible
Let them know that you alone bear the name of Yahweh, Most High over all the earth.

Norsk bibelselskaps bibel
Måtte de skjønne at du alene, du som har navnet Herren, er Den Høyeste over hele jorden.

Det nye testamente

I de greske skrifter finner vi Guds navn i forbindelse med det hebraiske uttrykket halleluja, i Åpenbaringen 19:1, 3, 4, 6.

Halleluja (hallelu-Jah) betyr “lovpris Jah“, og Jah er en kortform (sammentrekning) av Guds navn – på samme måte som navnet Jehonatan også har kortnavnet Jonatan i Bibelen.

Enkelte oversettelser argumenterer for at Guds navn opprinnelig ble brukt gjennom hele Det nye testamente, og har derfor valgt å gjeninnsette Guds navn der.